onsdag 14. september 2011

Ved veis ende

Jeg kan berolige de som tror at jeg fremdeles ligger på svai i Blindleia uten motor. Det gjør jeg ikke. Det ble ca. ett døgn opphold i bukta nord for Gamle Hellesund før Redningsselskapet kom fra Kristiansand med ny gasswire. Jeg var ikke sen om å montere den nye wiren, for det blåste fremdeles godt, vindretningen var nå mer ugunstig fra vest, og jeg hadde bare 50 meter bak meg i le til de nærmeste skjærene.  Med ny wire på plass ble det motring videre gjennom Blindleia, rundt på utsiden av Justøya (brua på innsiden er for lav) og inn til Lillesand før mørket kom.
Torsdag ble det vekselvis slør og motor opp langs sørlandet til Risør. Nydelig sommervær, men mye motstrøm. Gikk derfor innasjærs hele veien nordover. Om kvelden kom Gerd tilbake til båten med buss fra Oslo for å bli med på finalen det siste stykket hjem.
Fredag: Flott sørvestlig laber til frisk bris og spinnakerslør hele veien nordover til Hvasser og Sandøysund. Gjestehavna i Sandøysund (flytebrygga utenfor moloen) var demontert og lå for seg selv utenfor stranda nord for moloen. Eneste plassen inne i havna var utenfor restauranten Den Blå Brygge, så da ble det selvfølgelig middag der. Populært sted på en fredag kveld.
Lørdag: En spasertur ut til Lilleskagen (badestranda på nordøst siden av Hvasser) før vi satte nesa nordover til Son. Fin spinnakerslør idag også, men litt mer høst i lufta. I Son var velkomstkomite på plass; Rune og Merete i Lady Hamilton, Henrik og Bjørn ombord i Anna, og nesten hele mannskapet til Erik Toftenes: Knut, Steinar, Hjalmar og Snorre fordelt på to båter. Det ble et bra avslutningsparty på Cafe Oliven....
På søndag var det bare å innse at turen nærmet seg slutten for alvor, de siste 25 milene gikk unna på 3,5 time inn til Solvik på platt lens med bare storseil.
Så var det slutt på tre og en halv måneds eventyr. I løpet av den tiden har vi logget ca 4000 nm, i virkeligheten er det nok noe mindre, for jeg tror fremdeles at loggen viser litt for mye. Reell distanse over sjøbunnen (når man ikke tar hensyn til at vi har seilt i motstrøm) er ca. 3865 nm. Hvis man slår en sirkel med radius på 3900 nm med Oslo som senter i sirkelen så vil man komme til for eks, Florida, Pakistan, Angola og Alaska.
Nå gjelder det bare å venne seg til landlivet igjen. det er jo høst, så jeg tror ikke det blir så vanskelig. Mandag: Tilbake på jobb, det var slett ikke så ille. Litt myk start de første dagene, så drar det seg til tenker jeg. 
Så dett var dett, turen er slutt, nå blir det bare å sitte å bla i bilder.

Her kommer redningen med ny gasswire fra Kristiansand

Inn mot Lillesand i solnedgangen

Siste utefrokost i Risør

Ut fra Risør

Gjennom Jomfrulandsrenna

Lilleskagen på Hvasser

Ved veis ende, Solvik båthavn og Høvikodden

tirsdag 6. september 2011

Carmencita er på vei nordover igjen!

Ja, det er helt sant; Carmencita har rundet Lindesnes og er på vei nordover mot Oslofjorden…
Men før det: Dro fra Tananger søndag morgen i laber bris fra syd-øst, mao. motor i dag igjen. Regn og stampesjø var det også, ikke den helt store dagen altså. Men været bedret seg etter hvert, regnet ga seg, og det ble til og med antydning til sol, stampesjøen gav seg den også, så det faktisk en ganske ok motortur inn til Egersund i kvellinga.  I gjestehavna var det omtrent like tomt som på nordoverturen . Da var det før sesongen var startet ordentlig, og nå er den over. Høysesongen var jo mens vi var på Svalbard.
Mandag startet på samme måte ut fra Egersund: Regn og vind midt i trynet og stampesjø. Men etter noen timer bedret det seg betraktelig. Nordvest for Lista-landet dreide vinden mot sydvest, nok til å kunne seile langs Lista. Det ble god bør videre ned til Lindesnes som ble rundet i slør for fulle seil i 7-8 m/s. Veien inn til Mandal var ikke lang, og ved 19 tiden var Carmencita fortøyd i Mandalselva.  Jonas B. Gundersen (pizza restauranten) var oppe selv om det var mandag.
Utseilt distanse på mandag: ca. 60 nm. Grunnen til å ta dette lange strekket i en jafs, var å komme seg rundt Lindesnes før kulingen med 15 m/s skulle komme tirsdag (i dag).  Nå er kulingen her, og det hadde ikke vært særlig aktuelt å seile rundt Lindesnes i dag.  I dag har det blåst kjetting, regnet bøtter ned, og jeg har seilt med bare storseilet og to rev.  Vindretningen har vært grei, rett fra syd, så det har vært slør hele tiden.
Men før eller siden må det jo skje noe dritt: I Gamle Hellesund i Blindleia startet jeg motor for å komme gjennom et trangt sund hvor det ikke var noe vind. Men hva skjer? Motoren startet, men ingenting skjer når jeg setter giret i forover og gir gass!! Motoren bare fortsetter på tomgang!  Ikke noe særlig moro å være uten motor inne i Blindleia i så mye vind. Finner ut at giret er i orden, men gass-wiren ser ut til å være røket. Ikke særlig fristet til å prøve å seile til land heller, uten motor i så mye vind.  Så nå har jeg seilt inn i en bukt med fin le mot kulingen og har lagt meg for anker. Her ligger jeg altså nå på svai med defekt motor. Hva gjør man?  Jeg har konstatert at gass-wiren er røket, jeg har demontert hele wiren, og etter mye ringing bestilt ny wire fra en  Volvo Penta-forhandler i Kristiansand.  På en måte er jeg jo ikke manøvrerings-dyktig, og kommer ikke herfra uten hjelp. Så hvis alt går etter planen, så kommer Redningsskøyta hit i løpet av morgendagen med den nye wiren. Det er en del av pakka som Total-medlem i Redningsselskapet.
Hadde vi vært flere om bord, kunne vi vært manøvreringsdyktige; da kunne en stått nede som maskinist ved motoren og regulert gassen direkte på motoren på ordre fra rormannen, men det er vanskelig å få til alene. Men bukta jeg ligger er grei nok, det er le her, og ankeret ser ut til å sitte.  Det er bare å ta det med ro, ta et glass rødvin, lese, skrive blogg og høre fotballkamp Norge Danmark på radioen.
Det er spådd mye vind de nærmeste dagene, så jeg kommer nok tidsnok hjem allikevel.
Lindesnes i kveldssol sett vestfra

Morgenstille og høst i Mandal

Det blåser godt i Mannefjorden ut mot Ryvingen

søndag 4. september 2011

Bergen - Tananger. Høsten nærmer seg

Liggedager i Bergen
Tirsdag:  Seilmakern kom og hentet fokka rett etter at jeg la inn forrige blogginnlegg. Så kunne jeg ta en spasertur på byen og ordne noen småting. Først ble det hårklipp, (forrige gang var i Tromsø før vi seilte til Svalbard), deretter til rådhuset i Bergen for å avgi forhåndsstemme til kommunevalget. Mao., jeg regner ikke med å være hjemme til 12. september.  Utpå ettermiddagen kom Helene fra jobb i TV2, så var det hjem til henne for å se på den nye leiligheten hennes som bare ligger 2 min. gåavstand fra jobben hennes.  Flott leilighet med utsikt rett ned på Hurtigrutekaia. Så var det å forske på Ikea-sengen hun hadde kjøpt i juli. Dette kjøpet hadde nemlig gått skeis fra første stund. Hun oppdaget fort den gang at hun manglet deler til sengen, og hun fikk tilsendt diverse deler, men nye mangler ble oppdaget etter hvert som vi skrudde delene sammen.  En ny telefon nå på kvelden avslørte at et helt kolli med deler manglet, så da var det bare å avslutte arbeidet for dagen og gå ut å spise middag i stedet.
Onsdag:  Allerede ved 11 tiden ringte seilmakern og meldte om ferdigreparert seil. Da det var vel om bord, tok jeg meg en spasertur til nærmeste båtbutikk og riggeverksted. Heller ikke her fantes riktig type rekkestøtte som jeg har vært på jakt etter helt siden Svalbard. . Nå får det heller vente til jeg kommer hjem.  Ang riggverksted: Da jeg tok ned fokka til reparasjon, la jeg merke til at den hang igjen på forstaget, og at jeg måtte lirke og lure for å få toppen av fokka forbi et punkt nesten øverst  på forstaget. Etter at fokka var nede kunne jeg se at det øverste og nest øverste profilsegment på forstaget var glidd fra hverandre. Det var en åpning på 5-6 cm. Ikke vet jeg hvordan det er skjedd. Men riggmakern som hadde peiling på Furlex -profil sa at hele forstaget må ned for å reparere det ordentlig. Ikke særlig aktuelt å gjøre det her i Bergen, så den foreløpige løsningen ble å ta seg en tur opp i riggen og bare skyve profildelene sammen. Da er det ca. 10 cm med bart forstag mellom forstagsterminalen  og toppen av profilet. Utenpå det bare forstaget la jeg en plastikslange som dermed hindret det øverste profilsegmentet å forskyve seg oppover, og at glippen kunne åpne seg.  Noen tyskere i en charter-Bavaria heiste meg opp; ikke mye jobb i det egentlig, det var jo bare å trykke på knappen til den elektriske vinsjen for å bli heist opp.

Utpå ettermiddagen fortsatte Ikeaseng-følgetongen. Helene hadde fått lånt seg en bil, det manglende kolliet til sengen ble hentet på Ikea langt ute i Åsane, og resten av kvelden var det møbelverksted i leiligheten hennes. Ikea har fortsatt en del å gå på når det gjelder å lage bruksanvisninger, men til tross for det så kom alt på plass til slutt.
Torsdag var det bare å komme seg av sted, men først en tur in på Bryggen og kjøpe med seg lunchpakke i form av en svær landgang med røkelaks og reker på hver sin halvpart.  Etter hvert nydelig vær i shorts og t-skjorte. Vinden kom også etter hvert, og det ble nydelig slør helt ned til Sagvåg på Stord.  Dette var et ganske idyllisk sted som jeg ikke var klar over.  De hadde også en kro som serverte diverse varmretter. Dagens middag som selvfølgelig  var kumle (det var jo torsdag) servertes ikke etter kl. 17. Pussige middagstider her på Stord. Jeg gikk for en fish&chips i stedet, men det er den sørgeligste fish&chips jeg har opplevd. Jeg burde luktet lunta for den kostet bare 50 kroner. To lunkne fiskepinner,  litt bløt pommes frites og en klædd remulade, og noe som lignet på salatblad; det var det.
Fredag ble det motor videre ut Bømlofjorden i motvind på 5-6 m/s til Haugesund. Etter hvert kom også regnet. Det ble regn hele kvelden og natten med.  Værmeldingen fredag kveld så ikke bra ut. Det var spådd liten til stiv kuling fra syd fra Karmøy og nordover….
Lørdag morgen: Ny sjekk på værmelding; kulingen så ut til å ligge noen sjømil ut fra kysten. Hvis jeg la meg helt inntil kysten så langt øst som mulig, skulle det være mulig å slippe unna det verste.  Gikk for motor på østsiden nedover Karmsundet, videre øst for øya Vestre Bokn, derfra rett over til øyene nord for Stavanger, og videre helt opp i fjæresteinene ned til Tananger.  Slapp for det meste unna med vind på 8-10 m/s, men den var vel opp i 14m/s en liten stund.
I morgen og mandag ser vinden ikke så verst ut; fortsatt sønnavind, men ikke så mye. Da bør det være mulig å komme seg til Egersund….
Her blir charter-Bavariaen (en litt eldre Bavaria 44) innhentet på vei sydover langs Stord

Her er samme båten, vel passert.

Sagvåg på Stord, en fin men for meg en ukjent havn

Sagvåg

Noen som kjenner igjen dette stedet? Svar: Kværner Stord (tidligere Aker Solutions)

Flere som kjenner denne?  Saipem's S7000
Den holdt på med løfting av en jacket (plattform understell); vet ikke hvilket.

S-7000's kraner ruver godt i landskapet

tirsdag 30. august 2011

No bær det fort sørover

Fredag 26. aug.
Av sted i pent vær, men lite vind. Det var innaskjærs tur hele veien ned til Ålesund. Litt vind innimellom, men jeg måtte holde motoren i gang hele veien. Da jeg kom til Ålesund forventet jeg tom gjestehavn som på alle de andre stedene.  Men hvor var jeg kommet?  Skagen?? Her var gjestehavnen smekk full med båter i både 4 og 5 rader utenpå hverandre.  Jeg fikk lagt meg som båt nr. 4 i rekken utenpå en engelsk Najad som jeg dro kjensel på.  Joda, det var en av båtene som lå samtidig med oss i Longyearbyen, som også hadde hatt en spennende tid i isen, de hadde holdt på i 10 timer med å komme seg ut Isfjorden. Tilslutt hadde de fått hjelp av et skip som også skulle gjennom; de la seg tett inntil bak skipet som lagde en råk gjennom isen.
Grunnen til den fulle havnen i Ålesund var at det var “Matmesse” i byen. Masse partytelt slått opp i havneområde med salgsutstilling og prøvesmaking av allslags matvarer, mye av typen røkt, saltet, tørket, etc.  Det ble baccalao til middag i ett av teltene, nam, nam.
Lørdag 27. Det regnet hele natt til lørdag, og det fortsatte hele lørdagen. Litt vind fra nord-øst var det, og det passet bra for runding av Stadt. Det ble mest motor og storseil denne dagen også, havet var flatt som et stuegulv rundt Stadt. Ankom Måløy ved 19 tiden på kvelden. Her var det ingen messe av noe slag og god plass ved brygga. Regn hele kvelden og natten med.
Søndag 28. videre til Askvoll som ligger ca. 8 mil sør for Florø. Til å begynne med grått og regn. Vannet fosset ned overalt fra fjellene rundt. Men så klarnet det opp, og det ble ganske bra etter hvert. Av og til litt vind, men mest motor.
Mandag 29: Fra Askvoll ved 10 tiden med mål for Tjeldstraumen som ligger like ved Mongstad. I dag var det spådd nordvestlig bris med kuling på utsatte steder, så det skulle vel bli en råd med seiling. Joda, det frisknet etter hvert, og vinden kom opp i rundt 10 m/s.  Fikk etter hvert broach-tendenser i vindkastene, så jeg satte ett rev, og rullet inn fokka.  Når jeg rullerer inn fokka i mye vind, har den en tendens til å bli litt posete rundt forstaget høyt oppe, men den er stramt innrullet nede. Denne gangen ble den veldig posete, så mens jeg holdt på med reving av storseilet fikk vinden tak i posen  av fokka og fikk dratt den ut enda mer. Resultatet ble at en selvgjort reparasjon ved en spilelomme ble revet opp, og seilet revnet videre oppover ca. to meter langs akterliket.  Det ble bare storseil videre… Allerede ved 16 tiden var jeg fremme ved Tjeldstraumen. Synd å stoppe så tidlig i den fine nordavinden, like greit å fortsette til Bergen og komme seg til seilmaker; det var bare 28 mil videre. Fin slør i 6-7 knop på bare storseil i indre lei gjennom trange sund. Ankom Bergen ved 21.30 tiden. Da fikk kulingen godt tak innover mot Vågen, regnet kom og det var ganske ufyselig. Entret Vågen samtidig med Christian Radic. Det ble litt trangt for oss begge inne i Vågen med mye vind. Men med Radic’s to støt i fløyta for signal om babord tørn og en kjapp kuvending fra min side gikk det fint det også.
Tirsdag: Nå tirsdag formiddag ligger jeg her i Vågen og venter på seilmakeren, men det drøyer.  Nå er det like før jeg går en tur ut i byen, så kan han bare komme og hente seilet. Det ligger klart i cockpit.
Bjørnsund, rett vest for Bud: Her går det også an å ligge

Ikke mye å se av Stadt idag

Regnet fosser ned overalt. Kan ikke huske at det var noen foss her på vei nordover

Kongestatuen som ble vraket av Oslo kommune. Nå står den her i Gulen

Ikke bare idyll. Her er Mongstad anlegget

torsdag 25. august 2011

Fra Lysøysund - Hita - Kristiansund og Bud

Lysøysund tirsdag morgen:
Knall sol og ganske vindstille. Begynte med motor, men fikk etter hvert lyst til å seile selv om det var motvind. Det er ganske ok å krysse litt innimellom selv om det egentlig tar bortimot 50% lenger tid. Man slipper jo motordur, og når det er innaskjærs har man hele tiden utfordringer med å greie å stå opp til neste sjømerke eller holme. Men vinden dreide vestlig etter hvert, og jeg kunne ta et stikk i skjøte og cruise i god fart forbi Ørlandet, videre på utsiden av Storfosna og ned til nordøstre enden av Hitra. Her ligger Børøysund marina, en flott havn med alle tilbud, i hvert fall i høysesongen. Nå var alt stengt, men brygga og dieselpumpa med kortautomat virket.  Jeg skjønner meg ikke på tankmåleren for dieseltanken her om bord. Forrige gang vi fylte diesel var i Brønnøysund, og vi har gått en god del med motor etter det. Nå på Hitra sto måleren på grensen til det røde feltet, men allikevel gikk det bare på 83 liter. Tanken rommer 130 liter, så da var det altså nesten 50 liter igjen.  Jeg må heller begynne på bruke timetelleren på motoren for å anslå hvor mye diesel det er igjen.
Siden bryggerestauranten i Børøysund var stengt, ble det middag i båten. Kanskje like greit å begynne å spise litt av all maten om bord. Det ble bunkret mat over en lav sko i Longyearbyen, til og med i stuerommet ute er det mat av ymse slag. Det ble en klassiker til middag: Erter, kjøtt og flesk fra Trondheims konserveringsfabrikk. Jeg vet ikke helt forskjell på kjøttet og flesket i boksen; det hele minnet mer om ertesuppe med sporadiske spor av svineknoke.
Onsdag: Sydvestover i Trondheimsleia; den er lang og kjedelig. Motor av og på og seiling på platt lens i lite vind.  Ikke mye som skjer, begynte på ny bok i dag: Hjalmar Johansens bok fra  1896: “Selv-anden paa 86° 14’” Det er Hjalmar Johansens “blogg”-versjon av turen med Fram over polhavet inklusive utflukten fra Fram mot Nordpolen sammen med Nansen. I medvind og sol ble det shorts og bar overkropp, ikke mange gangene det har skjedd på denne turen  (altså; på turen min gjennom Trondheimsleia, ikke på turen over polhavet).
Siste stykket inn mot Kristiansund frisknet vinden, denne gang fra sydøst.  Det går en kronglete indre lei de siste 6-7 milene, så det ble artig finseiling mellom holmene i sju knop siste stykket.  I Kristiansund var det betydelig færre gjestebåter nå enn forrige gang i juni, tydelig at sesongen er på hell.
Torsdag morgen begynte med shopping. I Watskibutikken (båtutstyrsbutikk) på kaia hadde de endelig rekkestøtter. En av dem ble jo bøyd i Longyearbyen, og her i Kr.sund er det første stedet jeg har sett at de har noe slikt. Men akk, feil lengde på støtten, så den måtte leveres tilbake.  Så ble det en taxitur ut til Auto-Elektro for å få tak i reparasjonssett til varmeapparatet. På Leka begynte det for første gang å fuske, så jeg bestilte reparasjonssettet. Etter det har varmen virket som den skal, antakelig er det nok bare å bestille og kjøpe settet for at det skal virke, akkurat på samme måte som å ha på regntøy for å unngå regnvær.
Hustadvika viste seg fra den snille siden, flau vind fra forskjellige retninger, etter hvert litt mer fra nordvest som gjorde det mulig å seile i 7 knop rett til Bud.  Kom hit til Bud med gjestgiveriet på brygga ved 5 tiden, og som den observante leser kanskje husker fra forrige gang jeg var her: torsdag er Balldag på Møre. Hele bygda går mann av huse til gjestgiveriet og får servert potetball, fiskeball, etc med salt kjøtt, pølse, baconterninger, kålrabi. Jeg skjønner dem godt; skikkelig skipskost det der….
Det blir nok færre bilder på bloggen fremover nå.  Jeg har jo vært her før og tatt bilder av de samme tingene på vei nordover. Dessuten har jeg kanskje blitt litt mer blasert på hva som er verd å ta bilde av, vi kommer tross alt fra Spitsbergen, Lofoten og Helgeland.
Nydelig morgen ved Børøysund Marina på Hitra. God plass ved brygga

I Tromdheimsleia, nå som sist på vei nordover: Hurtigrutas erverdige Nordstjernen på vei syover

Ett av fyrene innenfor Hustadvika (husker ikke hvilket)

mandag 22. august 2011

Fra Vega til Lysøysund

Fra Vega til Lysøysund
Torsdag våknet vi opp til nok en herlig sommerdag.  Den annonserte kulingen fra sydvest var betydelig oppskrytt. I cockpit var det sol og le. Gerd glemte i farten at dette tross alt var i Nordnorge, og tok morgenbad bak båten før hun rakk å måle vanntemperaturen.  Den var 9.3 grader så det ble ganske kortvarig bad, men hun påstod at det hadde vært deilig.
Det ble en herlig seilas ned til Brønnøysund i 5m/s vind, innaskjærs  og flatt vann. Stoppet i Brønnøysund til lunsj på bryggerestauranten, og bunkring av mat, diesel og vann. Deretter ble det motor i sol og vindstille forbi Torghatten ned til Skei på Leka. Der ble gjestebrygga faktisk full med 4 seilbåter langsetter brygga. Her lagde Jørgen sin etter hvert berømte fiskesuppe; denne gang med innkjøpte råvarer. Det ble slutt på fiskingen etter at monsterseien fra Henningsvær bet av snøret så de fleste krokene og søkke forsvant.
Lett regn på Leka fredag morgen; vi motret videre noen timer ned til Rørvik. Igjen klarnet det opp til sol. Kom til Rørvik ved lunsjtid, så vil lot oss igjen friste til bylunsj på restaurant. Ut på ettermiddagen for motor sydover til fiskeværet Sørgjæslingan. Dette var et av Norges største fiskevær med tusenvis av fiskere for 100-150 år siden. Det er ingen fastboende her nå, men det er folk her hele sommeren, og her kan man leie rorbuer og selskapslokale hvis man vil arrangere fest i spesielle omgivelser. Lørdag skulle det være bryllup der. De fleste av gjestene ankom samtidig med oss på fredagen og startet bryllupet allerede da.
Lørdag videre tvers over Folda og inn mot Namsos på nordsiden av Otterøya.  Jørgen ville nemlig oppsøke sine røtter i Husvik på Otterøya. Med skam å melde har jeg aldri vært der før.  Faren min kom herfra, og forlot barndomshjemmet sitt og dro til Oslo for å studere, antakelig rundt 1930, og var sjelden hjemme på besøk etter det. 
Vi la oss på svai utenfor Husvik, tok jolla inn og fant fort huset til faren min, men ingen hjemme. På vei tilbake til jolla gikk vi forbi en hytte som vi visste hadde vært til salgs nylig. Der satt tre karer utenfor og vi spurte dem om de visste hvem som bodde i huset (til faren min) ovenfor. Jo, det visste de godt for det var nevøen til en av dem.  De ble litt lange i maska da jeg presenterte meg som en Husvik og fortalte hva faren min het; to av dem var fetterne mine (altså sønner av broren til faren min), den tredje var fetter til dem begge (på morssiden), altså, ganske nær slekt alle sammen. Den ene av fetterne hadde akkurat kjøpt hytta som hadde vært til salgs.  Moren til fetterne bodde på gamlehjem like i nærheten (dvs. min inngiftet tante). Hun ble sporenstreks hentet bil for å hilse på meg, men også for å se på den nyervervede hytta.  Så ble det vafler og kaffe, og masse oppdatering av familiære forhold. 
Noen timer senere motret vi videre inn til Namsos, hvor det også ble arrangert Namsosmartna. Gjestebrygga full av båter og mennesker i martna-stemning, men det var plass til oss også. Fullt trøkk i hele byen; på festplassen skulle det være konsert med DDE (hvem ellers) og Wigwam. Ingen av oss er veldig fan av DDE, og med 400 kroner i inngangsbillett pr. stykk betakket vi oss. Vi fant en trubadur i et litt mindre øltelt i stedet. Senere så ble det litt DDE på Spotify på anlegget i båten; “Vinsjan på kaia” og “ RaiRai” hørtes både utenfor og inni båten samtidig.
Søndag morgen; tidlig opp for mannskapet skulle rekke flybuss til Værnes kl. halv ti. Litt senere ble det avgang sørover igjen, denne gang på sydsiden av Otterøya. Stille og pent vær helt til jeg kom ut påp Folda, der ble det fin platt lens sørover; fikk til og med fokka til å stå stabilt i lo uten spristake. Ankomst på Bessaker ved 20-tiden.  Middag i båten (det var et privat arrangement på den lokale kroa), og tørnet tidlig til køys.
Tirsdag 22. : Det ble motor i hele dag. Motvind, ca. 8 m/s i starten, etterhvert løyet vinden, men den var fortsatt midt i trynet.  Ligger nå i Lysøysund utenfor Fosen. Helt vindstille og sol, men det begynner å bli tidlig mørkt; nå går solen ned allerede ved 21 tiden.  Det var her det var to restauranter, men nå som sist: begge er stengt, det er jo mandag og da kan man ikke vente noe annet på disse trakter.  Så da blir det bloggskriving og rydding i bilder i stedet, det tar sin tid det også.

Kveldsstemning på Vega
Etter morgenbadet. Selve badingen lot seg ikke avfotografere, da kameraet ikke hadde kort nok eksponeringstid


Rene skjære idyllen på Sørgjæslingan

Her ankret vi opp

Min fars barndomshjem

Fetterne mine Leif (til venstre) og Kato Husvik og deres mor

Ørnebilder blir det ikke nok av 


Lysøysund, denne gangen i pent vær.

onsdag 17. august 2011

Fra Stamsund til Vega (Helgeland)

Fra Stamsund, Lofoten – Lovund på Helgland
Torsdag morgen forlot vi Stamsund Det var spådd nordvestlig bris, og det passet oss bra for å krysse Vestfjorden. Vi hadde sett oss ut Kjerringøy som ligger ca. 18 nm nordøst for Bodø. Flott seilas i solskinn som vanlig. Riktignok noen regnbyger her og der, men ingen av dem traff oss.
Logget ca. 45 nm over til Kjerringøy.  Her var det nok en flott båthavn med alle fasiliteter.  Stedet minnet faktisk litt om Tanumstrand på svenskekysten (på godt og vondt). Selve havnen var omkranset av nybygde rorbuer og feriehus i lange rekker, og det hele virket litt sterilt. Fem minutter unna var det imidlertid et gammelt handelsted som var gjort om til museum. Her var det gamle hus i lange baner.  Dette  var midt i Hamsundland, og flere av filmene fra hans bøker var tatt opp her (Benoni og Rosa, Markens grøde, m.m.)   På det lokale museet var det utstilling av tegneren Karl Erik Harr som har tegnet/malt mange motiver fra Hamsunds bøker.  Tilfeldigvis var kunstneren selv tilstede og som eneste gjester på museet ble vi vist rundt av kunstneren himself.  Han fortalte at han også hadde vært på Bjørnøya, og han viste oss en bok med tegninger med motiver derfra. Vi hadde jo bilder som viste nøyaktig de samme motivene, så vi kom jo ikke utenom å kjøpe den boka.
Fredag stampet vi oss videre de 18 nm til Bodø i frisk sydvest og regnbyger.  Ankom Bodø ut på ettermiddagen, og vi kunne ta oss en restaurantmiddag på byen.
Lørdag ankom nytt mannskap fra Oslo, Rune Vassdal, og Norun Løvald som har en Rasmus (Hallberg Rassy av gammel god årgang).  Fint med seilere om bord som vet hva de skal gjøre og trekke i de riktige tauene.  Ny restaurant-runde lørdag kveld, men søndag morgen dro vi av sted sydvestover til Klokkergården på Rødøy. Denne havnen ble utnevnt til Norges beste gjestehavn i 2008. Her var det ikke mangel på noe, heller ikke levering av ferskt brød på brygga til frokost.  Slør med Code 0 og spinnaker til Rødøy.  Shortsvær.
Bodø – Rødøy utseilt distanse: ca 50 nm
Mandag :  Rødøy – Lovund
Mye vind på Rødøy mandag morgen.  To rev ble satt, og vi dro av gårde uten fokk. Det gikk fort nok i ca 7 knop. Etter hvert ble det variabel vind, det gjorde også seilsettingen, og alle varianter av rev med og uten forseil  ble prøvd.  Mye vind på slutten inn mot Lovund, sørøstlig frisk bris, ca 10 m/s.
Runes søster, Tone,  bor på Lovund;  vi ble servert på kjøttsuppe, og senere på kvelden ble det krabber hentet rett fra en av krabbeteinene ute i sundet. 
Tirsdag: Lovund - Åsvær
 Tirsdag fikk vi omvisning på jobben til Tone. Hun er biolog og jobber hos Nordland Marin Yngel som har spesialisert seg på oppdrett av bergnebb og berggylte. Disse er nemlig effektive til å spise lakselus, så her er det penger å spare hos lakseoppdretterne.
Tirsdag ettermiddag ble det avgang videre til Åsvær, en ganske stor øygruppe med nedlagt fiskvær, 7-8 nm nordvest av Dønna. Her fant vi en super flytebrygge på fiskeværet som nå bare benyttes som feriested.  Heftig regnvær hele kvelden og natten.  Mange havørn inne mellom øyene, en satt på en stake og lettet ikke før vi var 30 meter unna.
Onsdag:  Åsvær – Vega
Fantastisk seilas i nordøslig bris gjennom den tette skjærgården vest for Dønna hele veien ned til Vega.  Onsdag ettermiddag var det spådd stiv kuling fra sør, 15 m/s, så det var bare å finne seg en trygg havn. Ligger nå på Vegstein på nordsiden av Vega med flytebrygge og fralandsvind, så nå kan det bare blåse så mye det vil.  Igjen nesten flere havørn enn måker.
På vei fra Bodø til Rødøy

På vei fra Bodø til Rødøy

Det nye mannskapet pluss skippern

Kveldsstemning på Rødøy

Oppdrettsberggylte

Fra Åsvær mot Vega

Skarven følger godt med

Bading på Rødøy

Ikke Thailand men Rødøy på Helgeland

Kveldsmaten er klar

Her blir vi også fulgt nøye med på

God oversikt fra luften